Når livet rammer – og rettighetene forsvinner
Blant de mest utsatte gruppene i dagens samfunn finner vi personer med helsemessige utfordringer som er avhengige av uføretrygd og har lav inntekt, enslige forsørgere med eller uten fast ansettelse som opplever økonomiske vanskeligheter, samt generelt husholdninger med begrensede økonomiske ressurser.
Dette inkluderer også småbarnsfamilier med økonomisk utfordringer, studenter med stramt budsjett, og individer som kan komme i kontakt med barnevernet. Alle disse gruppene står allerede overfor ulike utfordringer, og dersom det i tillegg oppstår behov for juridisk bistand, har de ofte ikke råd til å engasjere en advokat. Dette kan føre til økt utrygghet. Særlig alvorlig er konsekvensene av barnevernets mangel på profesjonalitet, begrensede kompetanse innen mangfoldig forståelse, samt manglende kulturell sensitivitet. Dette rammer spesielt sårbare familier med begrensede ressurser, inkludert familier med innvandrerbakgrunn, som ofte påvirkes av barnevernets handlinger. Fjerning av barn fra familiene og separasjon fra foreldrene fratar barna muligheten til å utvikle bånd og samhørighet med familien – nettopp i den perioden av livet hvor slike relasjoner er aller viktigst.
Kilder:
- Dagbladet: Knusende dom mot barnevernet i skandalesak
- Dagbladet: Fratatt babyen etter fire dager
Rights saken tydeliggjør at dagens lovgivning for barnevernet i Norge ikke er i tråd med europeiske rettsstandarder. Regelverket bærer preg av å være utdatert og reflekterer i liten grad de sosiale realitetene i dagens samfunn. Det er derfor et sterkt behov for reform, slik at systemet i større grad samsvarer med menneskerettigheter og gjeldende europeisk lovgivning.
Dommer fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen:
En 14 år gammel gutt ble sendt hjem fra legevakten til tross for sterke smerter
Feildiagnosen førte til at han senere måtte fjerne en testikkel. Foreldrene har søkt erstatning gjennom Norsk pasientskadeerstatning, men har ikke fått medhold.
Nå ønsker de å føre saken videre – men økonomien setter en stopper. De har ikke råd til advokat, og står alene i møtet med et system som krever juridisk kompetanse og ressurser
Denne saken illustrerer en større utfordring: Når økonomi avgjør om man får rettferdighet, står mange familier uten reell tilgang til rettssystemet. Ikke fordi de mangler rett – men fordi de mangler midler.
Rettssikkerhet bør være et prinsipp for alle – ikke et privilegium for dem som har råd.
Du er ikke alene
Vi er her for deg, og vi handler.
Vår støtte er mer enn bare ord – vi gir konkret hjelp. Gjennom handling og målrettet støtte skaper vi trygghet. Du trenger ikke bære alt alene. Sammen finner vi veien gjennom det som er vanskelig. Vi tror på fellesskapet – og vi tror på deg. Vi er her for deg, og vi bryr oss.
Du er ikke alene
-
Konkret hjelp – ikke bare gode intensjoner
-
Handler når systemet svikter
-
Trygghet gjennom støtte og fellesskap
Ønsker du å bidra?
Hver krone teller
966 650
Kontonummer:
4612 69 54557
Når systemet svikter – og barna blir de som lider
Mange foreldre stoler på at staten, finansiert av skattebetalerne, skal beskytte dem og deres barn. Men hva skjer når systemet i stedet påfører skade? Når skolen, uten å snakke med foreldrene først, sender en uriktig bekymringsmelding til barnevernet – og hele systemets tyngde rammer en familie som står forsvarsløs?
For disse familiene blir hjelpen en byrde. De står alene, uten ressurser til å skaffe advokathjelp, og uten makt til å beskytte det mest verdifulle de har – barnet sitt. Og barnet? Det trekker seg tilbake, mister tryggheten, får søvnproblemer, blir redd og sliter psykisk. Noen ganger så alvorlig at det utvikles tanker om selvskading. Dette er en enorm psykisk påkjenning for både barnet og familien, som står i en konstant tilstand av utrygghet og frykt.
Dette er ikke omsorg. Det er et svik.
Offentlig makt må brukes med omtanke, varsomhet , og med respekt for barn og familier. Ingen barn skal måtte betale prisen for voksnes feilgrep!
Det samles nå inn midler til en sak som har rammet en alenemor og hennes to barn på en dypt urettferdig måte ( på det aktuelle tidspunktet var kvinnen uten fast ansettelse og hadde ikke økonomiske ressurser til å innhente juridisk bistand for å ivareta sine interesser i saken). Ungdomsskolen der det ene barnet gikk, sendte en bekymringsmelding til barnevernet – uten reelt grunnlag og uten å informere henne på forhånd. Skolen har senere innrømmer at dette var feil .
For familien fikk dette alvorlige konsekvenser. Barnet utviklet betydelige helseplager som følge av utrygghet, opplevelser av et negativt samspill med skolens ansatte og truende skoleledelse, samt frykt for å bli tatt fra familien. Dette førte til at barnet gradvis trakk seg sosialt tilbake, unngått kontakt med medelever, utviklet søvn- og konsentrasjonsvansker og vedvarende engstelse. Barnet uttrykte både angst, følelse av overvåking og tanker om selvskading.
Flere rapporter fra skolens ansatte har ifølge familien gitt et negativt og ensidig bilde av barnet, noe som har økt belastningen ytterligere. Fremfor å møte barnet med trygghet og støtte, ble det møtt med kontroll og avvisning – stikk i strid med skolens ansvar for å være en omsorgsfull og inkluderende arena. Når pedagogisk praksis preges av avvisning fremfor anerkjennelse, svekkes skolens mulighet til å være en trygg arena for barnas personlig og sosial utvikling.
Istedenfor å ta initiativ til dialog og oppklaring, valgte kommunalsjefen å be mor holde seg unna kommunikasjon med rektor, selv etter at saken var avsluttet.
Moren ønsket kun svar på spørsmål knyttet til barnevernssaken og forsøkte å forstå hva som hadde skjedd og hvorfor. Det oppleves som om tjenestemenn dekker for hverandre, i stedet for å rydde opp og ta ansvar. Dette skaper ytterligere mistillit og forverrer en allerede sårbar situasjon for familien. En handling som skulle ha vært gjort med omtanke, førte i stedet til frykt, usikkerhet og sorg. Nå håper de på støtte i kampen for rettferdighet.
Hva koster det å være fattig i Norge?
Dagens satser for å få fri rettshjelp er strenge.
For å kvalifisere må man være under disse inntekts- og formuesgrensene:
Enslige: Maks årsinntekt 350 000 kr og maks nettoformue 150 000 kr
Ektefeller eller samboere: Samlet årsinntekt under 540 000 kr og nettoformue under 150 000 kr
Så hvordan ser hverdagsøkonomien ut for en familie?
Eksempel på månedlige basisutgifter:
Husleie/boliglån: 15 000–20 000 kr
Strøm: 2 000 kr
Kommunikasjon (telefon/internett): 700–1 500 kr
Forsikringer: 2 000–3 500 kr
Barnehageplass for ett barn: 2 000 kr
Bil (drift og vedlikehold): 3 000 kr
Lån (640 000 kr med 8 % rente): ca. 9 560 kr
Mat: 13 000 kr
Klær og sko: 1 500–2 000 kr
Offentlig transport: 1 500 kr
Totalt estimat per måned:
Lavt estimat: 50 260 kr
Høyt estimat: 58 060 kr
Totalt estimat per år:
Lavt estimat: 603 120 kr
Høyt estimat: 696 720 kr
Regnestykket viser at mange familier i praksis ikke har tilgang til fri rettshjelp
Dette er et forenklet overslag, og summene vil variere – men viser tydelig at det ikke er rom til overs for uforutsette utgifter som juridisk hjelp. I tillegg kommer nødvendige kostnader til hygiene, fritid og sosiale aktiviteter.
Basert på dette regnestykket er det klart: Bare en begrenset andel av befolkningen kvalifiserer for fri rettshjelp. Og for alle de andre?
De står alene. Uten støtte. Uten mulighet til å forsvare sine rettigheter – nettopp når de trenger det som mest. Stillheten og de stengte dørene gjør vondt. Ikke bare fordi systemet svikter – men fordi det skjer i det øyeblikket mennesker er som mest sårbare.
Kilde:
- Statsforvalteren: Fri rettshjelp
Hvordan vi jobber
Støttetiltak
Vi gir økonomisk hjelp til dekning av juridiske kostnader i utvalgte enkeltsaker. Midlene samles inn fra privatpersoner og samarbeidspartnere.
Omsorgstiltak
Vi støtter barn og familier i vanskelige livssituasjoner – med særlig vekt på psykisk helse og trygghet.
Forebyggende tiltak
Vi jobber for å skape bedre forståelse for konsekvensene av systemsvikt, og løfter frem stemmene til dem som blir rammet.
Aktivitetstiltak
Vi arrangerer lokale aktiviteter som bygger fellesskap og styrker selvtillit hos barn og unge.
Utviklingsprosjekter
Vi samarbeider med fagpersoner og jurister for å utvikle bærekraftige modeller for rettighetsstøtte.
Samfunnsånd
Vi tror på solidaritet. Alle kan gjøre noe – enten ved å gi av sin tid, dele kunnskap eller bidra økonomisk.
Bli en del av endringen
Vi i League of Justice ble startet i 2022 og holder til i Kvalsund, hvor vi jobber for rettferdighet for dem som faller utenfor systemet.
Vårt arbeid er frivillig og verdibasert, forankret i respekt, medmenneskelighet og rettssikkerhet for alle. Vårt formål er å sikre tilgang til kvalifisert juridisk hjelp for både enkeltpersoner og virksomheter i Norge som ikke har økonomisk mulighet til å betale for juridiske tjenester. Vi samler inn midler fra private givere og organisasjoner for å gi mennesker reell tilgang til juridisk bistand – når de trenger det som mest.
Som en veldedig og ideell aktør arbeider vi for å styrke rettighetene til sårbare grupper og fremme rettssikkerhet. For å sikre høy faglig kvalitet og etterlevelse av gjeldende regelverk i vårt arbeid, søker vi samarbeid med kvalifiserte advokater og jurister. Vi ønsker å etablere profesjonelle samarbeid på kommersiell basis og tilbyr honorar for juridiske tjenester som leveres.
Dersom din virksomhet ønsker å bidra, er dere hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss for nærmere dialog.
Våre ansatte
Hjelp
Benytt skjemaet for å søke om hjelp for deg, eller på vegne av en person med behov for økonomisk støtte, til å betale tjenestene til advokat
Hjelpen som tilbys, ytes utelukkende på frivillig basis av organisasjonens medstiftere, og i tråd med gjeldende vedtekter. Vi kan ikke garantere utfallet av juridiske prosesser. All støtte avhenger av tilgjengelige ressurser
Kontakt oss
Har du behov for hjelp – eller ønsker du å støtte vårt arbeid?
League of Justice
Ringveien 21A
9620 Kvalsund
Org.nr: 930 583 065
Vipps-nummer:
966 650
Kontonummer:
4612 69 54557